Forskjellen mellom et usikret lån og forhåndsfinansiering av varer

Mange nordmenn velger å forhåndsfinansiere varekjøpene sine, fremfor å betale kontant. Det innebærer at produktet betales ned over en avtalt tidsperiode, som vanligvis utgjør mellom 3 og 36 måneder. En billigere og mer fleksibel løsning er å finansiere handelen med et forbrukslån. Her bestemmer du selv nedbetalingstiden, samtidig som du kan hanke inn tilbud i god tid på forhånd.

Et lån uten sikkerhet vil nesten alltid være den beste og billigste løsningen, uansett om det er snakk om finansiering av hvitevarer, elektronikk eller andre typer produkter.

Tradisjonelle lån er mer fleksible

Med et tradisjonelt lån sikter vi til et lån uten krav til pantesikkerhet, hvor finansieringen sikres på forhånd. Varefinansiering er noe man oftest søker om på handelstidspunktet, enten det er snakk om kjøp i butikk eller på nettet.

Den første fordelen med å skaffe et forbrukslån på forhånd er at du selv bestemmer hvilken bank du ønsker å benytte deg av. Du får dermed muligheten til å sammenligne en rekke alternativer, som igjen gir deg økt fleksibilitet med tanke på pris, nedbetalingstid og lånets vilkår.

Til forskjell fra varefinansiering er du heller ikke påkrevd å bruke en spesifikk bank. Det gir deg friheten til å sanke inn ulike pristilbud i fred og ro. Her kan det være lurt å benytte seg av en sammenligningsportal for lån, som det finnes flere av på nett. Disse aktørene har søkemotorer som er skreddersydd for å finne de billigste lånene.

Varefinansiering koster mye

Finansiering av varer har ofte en svært høy rente sammenlignet med et gjennomsnittlig lån uten sikkerhet. For det første er nedbetalingstiden som oftest begrenset til mellom 12 og 36 måneder (noen aktører tilbyr nedbetaling opp til 60 måneder). For det andre er det påkrevd at du benytter selgerens finansieringspartner.

Et lån uten sikkerhet leveres i dag med vidt forskjellige rentesatser, avhengig av hvilken bank det er snakk om. Du kan skaffe forbrukslån med effektive renter helt ned mot 7 prosent, men det finnes også banker som krever en rente over 100 prosent på såkalte mikrolån. Derfor er det viktig å gjøre en grundig sammenligning av prisene før man tar en endelig beslutning omkring finansieringsformen.

Små beløp betyr høyere rente

Ved kjøp av hvitevarer og elektronikk er det ofte snakk om å finansiere beløp under 10 000 kroner. Slike beløp medfører høyere kostnader på grunn av størrelsen på etableringsgebyret.

La oss ta et kort regneeksempel: Du låner 8 000 kroner, med 1 års nedbetalingstid. Etableringsgebyret er på 1 000 kroner og termingebyret utgjør 50 kroner. Her vil etableringsgebyret tilsvare 12,5 prosent av lånets hovedstol.

På toppen av dette tilkommer lånets termingebyr, som vil utgjøre totalt 600 kroner (med 1 års løpetid). Tilsammen utgjør disse kostnadene 20 prosent av lånet. Dermed er det enkelt å se hvordan varefinansiering av mindre beløp straffer deg som låntaker.

Hvilke banker kan hjelpe?

Det finnes godt over 50 ulike banker og finansieringstjenester som tilbyr fleksible forbrukslån til nordmenn. Blant disse er det derimot et knippe tilbud som skiller seg ut på en positiv måte. En av disse er Santander Bank.

Som eneste forbruksbank i Norge tilbyr de et helt gebyrfritt lån for de som låner mellom 10 000 og 70 000 kroner. Sett gjennom forbrukerens øyne er det mye enklere å forholde seg til et slik lån. Her er det kun det nominelle rentenivået som påvirker lånets kostnader.

En annen bank vi kan anbefale er Bank Norwegian, som også tilbyr en gebyrfri løsning. Der Santander er helt gebyrfritt, lar Bank Norwegian deg slippe unna med å kun betale for termingebyret. For lånebeløp mellom 5 000,- og 14 999,- kroner vil du ikke belastes for et etableringsgebyr.

Disse lånetilbudene passer ekstra bra som et alternativ til kostbar varefinansiering. Her er det snakk om å låne små beløp, og da er det gunstig at bankene lar deg slippe unna brøkdelen av gebyrene.