Min mening om bruken av forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp

Norsk ungdom har tatt kreative grep de siste årene for å kunne dekke kravet til egenkapital hos bankene. Det inkluderer bruken av forbrukslån til å 15% kravet til EK som bankene plikter å følge. Inntil nylig har det vært mulig å søke om, samt få innvilget store forbrukslån uten at bankene har hatt noen kontroll på annen usikret gjeld låntaker sitter med.

Ved boligkjøp har oppskriften vært tilnærmet lik. En eller flere søknader sendes inn til forbruksbankene, hvorpå hele beløpet legges sammen og stilles som egenkapital når bankene behandler søknaden om boligfinansiering. Sistnevnte bank har ikke kunnet kontrollere at det ikke finnes annen gjeld av betydelig omfang og har måttet stole helt og holdent på lånesøkers opplysninger i søknaden. Det er heller ingen krav om at den som søker om boliglån må fortelle sannheten når de blir spurt om andre gjeldsposter.

Det er mulig å beskytte seg

Finanstilsynet er lite begeistret for praksisen og det skyldes i stor grad den risikoen som følger med når man finansierer deler av boligkjøpet med et forbrukslån. Tanken er at den økonomiske belastningen kan bli utilbørlig dersom låntaker mister jobben eller lignende. Flere låntakere har funnet en kreativ løsning på problemet.

Kjøp av såkalt ‘gjeldsforsikring’ har blitt et populært verktøy for å demme opp risikoen. Denne forsikringen tilsvarer som regel 5-10% av månedlig terminbeløp og er ment å demme opp for sjansen av mislighold. Reglene varierer mellom bankene, f.eks når det gjelder hvorvidt selvstendig næringsdrivende kan stifte forsikring. Felles for alle er derimot forsikringen mot tap av arbeid, uførhet eller permisjon.

Har man dekket store deler av egenkapitalen med et usikret lån gir det god mening å velge denne løsningen. Skulle man miste en av inntektskildene vil forsikringen slå inn og dekke terminbeløpet på forbrukslånet over en forhåndsbestemt periode.

Forsikringene leveres i ulike versjoner. Løpetiden er alt fra 12 til 60 måneder, gitt at maks nedbetalingstid er 5 år på usikret kreditt. Hos noen forbruksbanker blir hele beløpet slettet ved alvorlig sykdom eller uførhet.

Gjeldsregister har fjernet risikoen

Norske myndigheter har nå innført et gjeldsregister som gjør det vanskelig (om ikke umulig) å omgå regelverket. Ved søknader om kreditt får bankene nå fullt innsyn i hvilke utestående fordringer lånesøker sitter med. Tidligere var det ikke mulig å spore hvilke forbrukslån, kredittkort og varefinansieringslån som var knyttet til søkeren, men dette har altså endret seg.

Gjeldsregisteret driftes av private aktører, men finansieres over statsbudsjettet. Det er et samarbeidsprosjekt mellom offentlige myndigheter, banker og den øvrige finansnæringen. Målet er å skape et mer gjennomsiktig lånemarked med lavere risiko for alle involverte parter..

Renteøkninger og en generell innstramming

Flere eksperter har spådd at renten kan heves opptil 5 ganger i løpet av 2018, og muligens ytterligere i 2019. Det vil kunne føre til en økonomisk kalddusj for flere boligeiere som har tatt opp store lån. I teorien vil renteøkningene kunne føre til at det månedlige terminbeløpet dobler seg, enda det er et ekstremt scenario.

For boligeier flest vil det være viktig å ha fokus på kostnadskontroll, samt å stramme inn på det forbruket som mange har vent seg til de